Merkedager og andre morsomme dager

Andre juledag, den 26. desember, er en helligdag i den kristne kalenderen.

Den kalles i vestlig tradisjon også for Stefanusdagen, fordi festen for Stefanus, som regnes som kirkens første martyr, feires denne dagen.
Stefanus var diakon, og hadde fått i oppdrag av apostlene å dele ut mat blant menighetens fattige.
Ifølge Apostlenes gjerninger 7,59 ble han falskt anklaget og dømt til døden ved steining.

Nyttårsaften, 31. desember, årets siste dag og kvelden før 1. nyttårsdag. Dette er i utgangspunktet en vanlig dag, men sees gjerne på som halv arbeidsdag, på linje med julaften.

I mange land kalles dagen også Silvester (-aften), etter dødsdagen til helgenen med samme navn. St. Sylvester skal ifølge legenden ha påvirket keiser Konstantin til å gjøre kristendommen til en statsreligion. Han helbredet også spedalske og ble fremholdt som husdyrenes beskytter, men har hatt liten betydning i Norge.

Etter at julen på 1800-tallet først og fremst ble en familiefest, tok nyttårsaften ...

1. nyttårsdag (Helligdag)

Første nyttårsdag viser til den første dagen i det nye året etter den gregorianske kalenderen (1 januar).
Dagen innledes ofte med god mat, sjampanje, fyrverkeri og andre festligheter. 1 januar er kirkelig helligdag og kalles også Jesu navnedag.
Etter jødisk tradisjon ble guttebarn omskåret åtte dager etter fødselen.
Sett bort fra Israel er dagen helligdag i alle land som følger den gregorianske kalenderen.

1. januar ble formelt gjort til årets første dag med den romerske herskeren Julius Cæsars kalenderreform i år 46 fvt.
Da den gr ...