Merkedager og andre morsomme dager

Nyttårsaften, 31. desember, årets siste dag og kvelden før 1. nyttårsdag. Dette er i utgangspunktet en vanlig dag, men sees gjerne på som halv arbeidsdag, på linje med julaften.

I mange land kalles dagen også Silvester (-aften), etter dødsdagen til helgenen med samme navn. St. Sylvester skal ifølge legenden ha påvirket keiser Konstantin til å gjøre kristendommen til en statsreligion. Han helbredet også spedalske og ble fremholdt som husdyrenes beskytter, men har hatt liten betydning i Norge.

Etter at julen på 1800-tallet først og fremst ble en familiefest, tok nyttårsaften ...

1. nyttårsdag (Helligdag)

Første nyttårsdag viser til den første dagen i det nye året etter den gregorianske kalenderen (1 januar).
Dagen innledes ofte med god mat, sjampanje, fyrverkeri og andre festligheter. 1 januar er kirkelig helligdag og kalles også Jesu navnedag.
Etter jødisk tradisjon ble guttebarn omskåret åtte dager etter fødselen.
Sett bort fra Israel er dagen helligdag i alle land som følger den gregorianske kalenderen.

1. januar ble formelt gjort til årets første dag med den romerske herskeren Julius Cæsars kalenderreform i år 46 fvt.
Da den gr ...