Merkedager og andre morsomme dager

2. april feirer vi den internasjonale DIY-dagen.

Vi bruker mye penger på å få andre mennesker til å gjøre ting for oss - klippe håret vårt, fikse bilene og datamaskinene våre, klippe plenen, bake kakene våre... du skjønner. Og sant, det er ting vi foretrekker å ha eksperter med kunnskap og erfaring til å gjøre for oss, som å utføre kirurgi eller fylle ut skattepapirene våre.

Skjærtorsdag (Helligdag)

Skjærtorsdag er den kristne feiringen av Jesu siste måltid med disiplene før korsfestelsen, og dermed innføringen av nattverden. Ordet betyr «renselsestorsdag», og kommer av norrønt skíra, «rense» (skjær = ren). Skjærtorsdag er en helligdag som feires siste torsdag før påske. Den tidligste datoen for skjærtorsdag er 19. mars og den seneste er 22. april.

Langfredag (Helligdag)

Langfredag markerer i kristen tradisjon dagen da Jesus Kristus døde på korset, og markeres fredag før påske.
Benevningen langfredag kommer antagelig fra tradisjonen med at man på denne dagen skulle gjøre bot ved å arbeide hardt og/eller piske seg selv, ikke la barn leke, og på alle måter sørge over Jesu' død, slik at dagen føltes som en lang dag.

Den internasjonale gulrotdagen eller gulrotdagen feires hvert år den 4. april og er høydepunktet for gulrotelskere over hele verden. Det er dagen da gulroten feires gjennom gulrotfester og andre gulrotrelaterte festligheter.

Påskeaften (Ikke helligdag)

Påskeaften er dagen før påskedag. Den har tradisjonelt blitt markert på en stille måte, gjerne med faste og meditasjon.

1. påskedag (Helligdag og søndag)

På påskedagen, ofte kalt første påskedag, fortsetter feiringen av Kristi oppstandelse på morgenen, og dagen innleder tradisjonelt en oktav, det vil si en åttedagersperiode der alle dager regnes som festdager på linje med søndager.

Påske er i utgangspunktet en religiøs høytid som blir markert med en rekke helligdager, religiøse skikker og symboler. I tillegg har feiringen fått flere verdslige innslag og folkelige uttrykk. Det gjelder alt fra gamle tradisjoner som bruken av påskeegg, påskeharer og gule påskekyllinger til nyere tiders påskeferie, påskekrim, ...